Jeg Tilgir Deg Ikke For Du Vi

Jeg Tilgir Deg Ikke, For Du Vi Essay, Research Paper

Du tilgis ikke, for du visste hva du gjorde..

Det var ingen overraskelse at hun og moren skulle flytte. Det at de skulel flytte fra Oslo til en liten by i nord- Troms var noe helt annet. Line fikk ikke engang sagt adj* til vennene sine f*r de var p vei. De m tte kj*re i 2 dager f*r de endelig kom frem til den nye plassen.

Det var lite her, veldig lite. S lite at hun kun tellte 4 butikker da hun f*rste dagen ble kj*rt til skolen, gjennom hovedgata! Skolebygningen omfattet hele grunnskolen, men inneholdt allikevel kun 6 klasser. mangen klasser m tte sl s sammen p.g.a lite elever. Line kom i en sammensl tt niende og tiende klasse..

De f*rste dagene var vanskelige og Line satt mest for seg selv. Men dagene gikk og Line fikk ingen nye venenr, faktisk var det ingen som pratet med henne i det hele tatt! HUn forsto det ikke, i Oslo hadde hun ikke hatt noen problemer med f nye venenr. Hun hadde faktisk v rt en av de mest popul re jentene p skolen!

Det gikk ikke lenge f*r hun fant rsaken til isolasjonen. Hun het Marit. marit var sjef. Hun styrte skolen og hun hatet Line. Line hadde aldri sagt ett skeivt ord til henne, men ble allikevel fryst ut p.g.a. den Bitcha der! Det ble vanskeligere f*lge med og karakterene dalte. Etterhvert som marit ble sikrere p seg selv ble mobbingen mer avansert. Utfrysningen ble til ord og ord ble til handling. Line var overbevist om at Line var ute etter knuse henne.

Det var ingen som egentlig forsto hvor hardt hun egentlig tok det. Hun satte alltid opp ett tappert ansikt og svarte det mest *stlandske hun kunne komme p . Det var s nne ting de mobbet henen for, at hun var en hoven snobb fra byen. Moren visste ikke noe, hun ante fred og ingen fare. hver kveld m*tte hun moren med ett stort smil. Hun ville ikke at moren skulle bekymre seg un*dig. Hun hadde sikkert nok tenke p .

En dag Line var ute gikk (for skape den illusjonen at hun hadde ett liv) h*rte hun stememr n rme seg bakfra. Det var Marit og fansen. Hun ville ikek bry seg, men hun kjente at bena gikk vilk rlig fortere. De tok henen igjen i svingen og slo henen i bakken. Ett velplassert spark slo pusten ut av henne. Sjokket gjorde, om mulig, enda vondere enn selve sparlet. Det scartnet foran *ynene hennes og hun gispet desperat etter luft. Det f*ltes som om alt snurret rundt. Da hun endelig klarte pne *ynene var stemmene forsvunnet og Line l skalv p den sn*dekte bakken.

Neste dag v knet hun opp med ett gledeshyl. HUn hadde f tt influensa og fikk v re borte fra skolen i minst to dager!! Det var to deilige dager. Hun gjorde hva hun kunne for forlenge sykdommen, men vissheten om at hun m tte tilbake *dela noe av idyllen. Under en av middagslurene dr*mte hun at hun banka opp Marit, og hun lo for f*rste gang p mange uker. Hele kroppen kl*dde etter gi henne en l repenge! Hun var s lei av alt dette tullet!

Det var ikke med spesiell entusiasme hun gikk tilbake p skolen. Det at hun faktisk pr*vde gi Marit en l repenge, og mislykkes gjorde ikke ting lettere. Det var n redselen meldte seg. Hun var s redd for hevnen at hun angret helt forferdelig. Hun var s redd at hun skulka i to dager f*r hun torde venne tilbake. Det skulel hun aldri ha gjort. N r Line ikke hadde v rt der og kunen forsvart seg hadde Marit f tt med seg hele skolen og n var de alle imot henen. Ting s m*rkere og m*rkere ut. Hun mistet h pet fullstendig. I h p om bli mer akseptert begyntre hun slanke seg. Ingen s de fatale endringene i Lines adferd. De p skolen hadde liksom ingen “normal” Line og sammenligne med. Moren trodde enda hun var lykeklig og popul r, og store gensre og bukser hjalp til gjemem vekttapet.

Dag etter dag, uke for uke, kilo for kilo. Mer og mer av Line fors

vant, b de fysisk og psykisk. Sjelen hadde problemer med klamre seg til virkeligheten. Hvert eneste minutt, hver tanke kretset om pakke dra. Men hun hadde ingen steder r*mme til. Faren var i KFOR- styrkene, og vennene… HUn kunen ikke vise nederlaget til dem. for dem var hun enda kule Line.. Endelig forsto moren at noe var galt, og da var det nesten for sent… Da var det ikke mye igjen av den datteren hun kjente f*r, og samme dag ble Line tvangsforet gjennom en tube i halsen (alle andre blod rer hadde skrumpet inn til ingenting). Faren kom hjem s fort s mulig, men da var hun helt apatisk og la ikek mye merke til omgivelsene rundt seg. M nedene gikk og hun ble langsomt bedre. Fysisk vendte hun langsomt tilbake, men hun hadde f tt uhelbredelige s r i sjelen. DEt f*rste ekte smilet kom etter 3 m neder i stillhet. Moren og faren gr t begge av glede. Det de ikke visste var at det eneste som holdt L+ine oppe var en utrolig hevnlyst. Innerst inne ville hun enda d*. Kroppen kunne ikke leve uten sjelen, og hennes var stein d*. Foreldrene angret p skilsmissen, i den tro at det var den som hadde utl*st spisevedringen. De gjorde alt for gjenskappe s nn det hadde v rt f*r, og de gledet seg til Line kunen reise hjem med dem til det s*te, lille huset p landet. Line s hvor hardt de pr*vde og ahdde ikek hjerte til si den egentlige grunenn til problemem. det var bygda, ikke foreldrene. Hver dag tenkte hun p nye m ter hevne seg p marit. Og s skrev hun brev, lange vonde brev om hvordan hun EGENTLIG hadde det, og hva som utl*ste spiseforstyrrelsene. Hvert brev var til forskjellige personer, men hadde omtrent det samme innholdet.

Line var trist over s re foreldrene p den m ten, men hun var overbevist om at detet var eneste m ten hevne seg p . Hun spiste ekstra og fortalte foreldrene om hvor glad hun var i dem. Om natte gr t hun for dem. Hun visste ikke helt hvordan hun skulle gj*re det, men hun visste hun m tte.

Fem dager f*r jul mottok marit dette brevet;

Marit,

Det gj*r meg ikek vondt skrive dette brevet. dette er min hevn over deg. Du *dela meg og min familie. Er du klar over hvor mye smerte du har tilf*rt mine fore*dre n r du leser dette? Din trakkasering, din psykiske terror har *delagt meg innvendig. Du har vel ikek engang tenkt over det har du vel?? Jeg l p sykehuset i FIRE mnd pga deg! Gleder det deg? N r du leser dette er det alletrede for seint for meg, og du er annmeldt for psykisk terror, trakkasering og vold. jeg postet anmeldelsen sammen med dette brevet. Avisen har ogs f tt en kopi, og leser den nok i dette *yeblikekt. Jeg skal aldri mer feire jul med mine foreldre, aldri forelske meg, og aldri f barn. Jeg tapte til deg, og med det, tapte jeg ogs livet. Jeg h per du aldri, aldri mobber eller skader noen igjen. Du har vel blitt “voksen” n ?

Jeg tilgir deg ikke, for du visste s altfor godt hva du gjorde!

Line hansen

Det var overalt i nyhetene neste dag, alle skyldte p Marit. Men de visste alle s altfor godt at de kunen hindret henen. At de alle var medskyldige. I begravelsen var kirken fyllt til randen, men moren til Line uttalte etterp til mediene at hun skammet seg over dagens ungdom.De som hadde presset henne i denen altfor tidlige graven, var her og fulgte henne helt ned.

Store kampanjer ble lansert i hele landet. Alle som betydde noe uttalte seg om denen tragiske hendelsen. “Ikke mobb kameraten min” ble nevnt overalt. Alle som trodde at rasisme og fordomemr forsvant for mange r siden, ble kraftig motbevist med “Linesaken”. En norsk statsborger, som hadde bodd her store deler av livet, hadde blitt mobbet i d*den fordi hun var adoptert. Dagens ungdom eier inegn respekt var folks allemenne oppfatning. Men det kunen ikke bringe Line tilbake. Det er ikke lett v re annerledes…

343